Sørøstlandet

Nøkkelarter: storlom (5-10), smålom (1-12), sangsvane (10-5), sjøorre (1-12), svartand (1-12), kvinand (1-12), havelle (1-12), ærfugl (1-12), siland (1-12), vepsevåk (5-8), kongeørn (1-12), hønsehauk (1-12), myrhauk (5-8), fiskeørn (5-8), jaktfalk (1-12), vandrefalk (1-12), lerkefalk (5-8), lirype (1-12), fjellrype (1-12), storfugl (1-12), orrfugl (1-12), jerpe (1-12), trane (4-10), tjeld (1-12), boltit (5-8), temmincksnipe (5-9), svømmesnipe (5-8), gluttsnipe (5-10), grønnstilk (5-8), brushane (5-10), fjelljo (5-9), spurveugle (1-12), perleugle (1-12), haukugle (1-12), jordugle (1-12), hvitryggspett (1-12), tretåspett (1-12), gråspett (1-12), svartspett (1-12), dvergspett (4-10), nattravn (6-8), fjellerke (5-9), trelerke (4-9), gulerle (5-9), fossekall (1-12), blåstrupe (5-9), rødstjert (5-9), ringtrost (5-9), gråtrost (4-11), rødvingetrost (4-10), sivsanger (5-8), gulsanger (6-8), myrsanger (5-8), rørsanger (4-9), løvsanger (5-9), gransanger (4-10), svarthvit fluesnapper (5-9), granmeis (1-12), løvmeis (1-12), toppmeis (1-12), lappmeis (1-12), skjeggmeis (1-12), varsler (1-12), lavskrike (1-12), nøttekråke (1-12), bjørkefink (1-12), rosenfink (5-7), dompap (1-12), vierspurv (4-8), hortulan (5-8), lappspurv (5-9), snøspurv (5-11)

Sørøst-Norge strekker seg over 600 km i lengderetning, og omfatter alt fra Norges sørligste punkt ved Lindesnes til Dovrefjell i nord. I den sørligste delen, rundt hovedstaden Oslo og Kristiansand, kan fuglefaunaen minne mye om den man finner på kontinentet, med eutrofe innsjøer, store takrørskoger og fruktbare åkerlandskap.

Helt i øst starter de enorme barskogene, og fuglefaunaen endrer seg radikalt. Her finner man både storfugl, orrfugl og jerpe i skogene, og i sommerhalvåret kan man finne både trelerke, nattravn og vierspurv her. Perioden midten av april til ut mai er likevel høysesong i de østnorske skoger. Da samler hønsefuglene seg på leiker, uglene er travelt opptatt med å mate unger, og tretåspett, svartspett og lavskrike forbereder hekkesesongen. Tidlig i juli slutter de fleste skogshekkende fuglene å synge, og etter det kan enkelte arter være vanskelige å finne.

Norges mest berømte fjellparti, Dovrefjell, utgjør nordgrensa til regionen. Fokstumyra på Dovrefjell er landets eldste naturreservat, og har fortsatt gode kvaliteter som fugleområde. Blåstrupen er sammen med løvsangeren blant områdets vanligste spurvefugler, og vadefugler som svømmesnipe og grønnstilk hekker her. Smålom, storlom, havelle, sjøorre og svartand er vanlige på de små innsjøene, og trane hekker like ved fugletårnet inne i reservatet. Fjelltoppene huser boltit, fjellrype og fjæreplytt. Sommeren kommer seint til fjellheimen, og snøen kan ligge til langt ut i juni. Best uttelling får man derfor fra tidlig juni til slutten av juli.

Kysten av Sør-Norge er værhard og tøff med Atlanterhavet som nærmeste nabo. Hundretusener av fugler trekker langs norskekysten hver vår og høst, og spesielt på sørlandet kan man under gunstige værforhold oppleve massive forflytninger. Lista fyr, ikke langt fra Kristiansand, har egen fuglestasjon, og over 300 fuglearter er observert i tilknytning til det meget begrensede fuglestasjonsområdet - deriblant ei lang liste rariteter vår og høst. Både sjø- og vadefugltrekket her kan være formidabelt om høsten. Andre utmerkete trekklokaliteter i Øst-Norge er blant annet Mølen ved Larvik og Jomfruland utenfor Kragerø - begge med egne fuglestasjoner tilknyttet seg.