Vega og Nordland

Nøkkelarter: storlom (5-10), smålom (1-12), gulnebblom (11-5), toppskarv (1-12), sangsvane (10-5), hvitkinngås (5 / 10), sjøorre (1-12), svartand (1-12), kvinand (1-12), havelle (1-12), ærfugl (1-12), praktærfugl (10-5) siland (1-12), havørn (1-12), kongeørn (1-12), jaktfalk (1-12), vandrefalk (1-12), lirype (1-12), fjellrype (1-12), orrfugl (1-12), trane (4-10), tjeld (1-12), boltit (5-8), fjæreplytt (1-12), temmincksnipe (5-9), svømmesnipe (5-8), gluttsnipe (5-10), grønnstilk (5-8), brushane (5-10), fjelljo (5-9), tyvjo (5-10), fiskemåke (3-11), krykkje (1-12), grønlandsmåke (11-4), polarmåke (11-4), rødnebbterne (5-9), alke (1-12), lomvi (1-12), lunde (1-12), teist (1-12), haukugle (1-12), jordugle (1-12), hubro (1-12),  tretåspett (1-12), gråspett (1-12), svartspett (1-12), fjellerke (5-9), fossekall (1-12), blåstrupe (5-9), rødstjert (5-9), ringtrost (5-9), gråtrost (4-11), rødvingetrost (4-10), sivsanger (5-8), løvsanger (5-9), gransanger (4-10), svarthvit fluesnapper (5-9), granmeis (1-12), varsler (1-12), lavskrike (1-12), bjørkefink (1-12), bergirisk (1-12), dompap (1-12), lappspurv (5-9), snøspurv (5-11)

Nordland huser det geografiske midtpunktet i Norge, og er Polarsirkelens hjemfylke. Den søndre delen av nordlandskysten er frodig og dominert av kulturlandskap, mens det nordligste av fylket domineres av dramatiske fjellformasjoner og klippekyst.

Nordland er havørnfylket over noen. På vår foringsplass på den lille øya Træna vest for Mo i Rana kan opp til 70 havørner samle seg få meter fra vårt fotoskjul. Lenger sør, på øya Vega, hekker kongeørn og havørn side om side, og Bodø by er også kjent som havørnbyen i Norge. Bodø har til og med en egen ølsort, døpt havørnpils! Uansett hvor man befinner seg langs kysten av Nordland vil havørna være et dagligdags syn.

Like øst for Træna ligger øygruppa Sleneset. Sleneset kan skilte med verdens tetteste hubrobestand, og man skal ikke bevege seg lenge i skjærgården her før man ser den første hubroen. På gode dager kan man se over 10 forskjellige fugler - noen av dem på forholdsvis nært hold. En slik tur er simpelthen en drøm for fotografer!

Øygruppa Vega vest for Brønnøysund fikk i 2004 status som UNESCO verdensarv - mye på grunn av sitt særpregede fugleliv. Her ute finner man høyfjellsarter som kongeørn, ringtrost og snøspurv, side om side med marine fugler som fjæreplytt og ærfugl. Ærfuglen har lang tradisjon som husdyr for lokalbefolkningen her ute, og Vegaøyene er blant få steder i Norge hvor det fortsatt drives dunvær. På Vega kan man være med på denne aktiviteten på ærfuglmuseumet på øya.

En annen av Nordlands hot-spots er øygruppa Røst, ytterst i Lofoten. Fra april samler millioner av alkefugler seg her for å hekke, og helt fram til i august er fuglefjellene fulle av liv. Som en av landets vestligste øyer, er Røst også en raritetsmagnet av de sjeldne om høsten - spesielt i månedskiftet september/oktober. Den lille øya Røstlandet har over 200 arter på artslista, og mange av dem er å betrakte som ekstreme rariteter i europeisk sammenheng. Tundrapiplerke har blant annet vært årlig her de siste årene, og amerikanere som prærievåk og hvitstrupespurv er sett.

Nordland har i det hele tatt en rekke små øyer med enormt bombepotensial om høsten. Spesielt kan, i tillegg til Røst, nevnes Træna, Selvær og Myken. Alle ligger langt vest i havet, og er best i perioden 15. september - 10. oktober. Gulbrynsanger og hauksanger kan forventes hele denne perioden, og ekstreme rariteter som blekbrynsanger, tundrapiplerke, sibirpiplerke og svartstrupetrost er blant mye annet observert her om høsten.

Innlandet i Nordland er også attraktivt fugleland. Lengst i sør ligger Børgefjell nasjonalpark - et enormt fjellområde med flere av våre høyalpine spesialiteter representert. På de høyeste fjelltoppene hekker boltit og fjæreplytt i samme steinrøys som snøspurv, fjellrype og ringtrost. I de vegeterte områdene lenger ned hekker lirype, heilo, fjelljo, myrsnipe og fjellerke. Dobbeltbekkasin og brushane samler seg på faste leker i juni. Fjellvåk, haukugle og jordugle hekker vanlig i gode smågnagerår, men kan være så godt som fraværende når tilgangen på smågnagere er dårlig. Jaktfalk er også forholdsvis vanlig i fjellområdene.