Midt-Norge

Nøkkelarter (måneder arten opptrer i parantesen): storlom (5-10), smålom (1-12), gulnebblom (11-5), horndykker (1-12), toppskarv (1-12), sangsvane (10-5), kortnebbgås (4-5 / 9-11), sædgås (4-5 / 9-11), tundragås (4-5 / 9-11), sjøorre (1-12), svartand (1-12), kvinand (1-12), havelle (1-12), ærfugl (1-12), siland (1-12), havørn (1-12), kongeørn (1-12), hønsehauk (1-12), myrhauk (5-8), jaktfalk (1-12), vandrefalk (1-12), lirype (1-12), fjellrype (1-12), storfugl (1-12), orrfugl (1-12), jerpe (1-12), trane (4-10), tjeld (1-12), boltit (5-8), fjæreplytt (1-12), temmincksnipe (5-9), svømmesnipe (5-8), dobbeltbekkasin (5-8), gluttsnipe (5-10), grønnstilk (5-8), brushane (5-10), fjelljo (5-9), tyvjo (5-10), storjo (4-10), fiskemåke (3-11), krykkje (1-12), dvergmåke (5-8), grønlandsmåke (11-4), polarmåke (11-4), rødnebbterne (5-9), alke (1-12), lomvi (1-12), lunde (1-12), teist(1-12), spurveugle (1-12), perleugle (1-12), haukugle (1-12), jordugle (1-12), hubro (1-12),  hvitryggspett (1-12), tretåspett (1-12), gråspett (1-12), svartspett (1-12), dvergspett (4-10), fjellerke (5-9), gulerle (5-9), fossekall (1-12), blåstrupe (5-9), rødstjert (5-9), ringtrost (5-9), gråtrost (4-11), rødvingetrost (4-10), sivsanger (5-8), gulsanger (6-8), løvsanger (5-9), gransanger (4-10), svarthvit fluesnapper (5-9), granmeis (1-12), løvmeis (1-12), toppmeis (1-12), lappmeis (1-12), varsler (1-12), lavskrike (1-12), bjørkefink (1-12), bergirisk (1-12), rosenfink (5-7), konglebit (1-12)*, dompap (1-12), lappspurv (5-9), snøspurv (5-11)

Midt-Norge kan trygt kalles et Norge i miniatyr. Avstanden fra værhard kyst via gammel urskog til høyfjell er ofte ikke mer enn noen få kilometer, og i løpet av en helg i midten av mai er 110-120 arter ikke noe problem. Fra Møre og Romsdal i sør til Nord-Trøndelag i nord, kan de aller fleste av våre mest ettertraktede fuglearter observeres. Lengst i sør, i fjordsidenes bratte løvskogslier, er den rødlistede hvitryggspetten et forholdsvis vanlig syn. Samtlige av Norges 7 hakkespettarter kan for øvrig ganske enkelt la seg gjøre i fra månedsskiftet mars / april og til ut mai. I samme periode er også uglene i full aktivitet, og blant regionens spesialiteter er blant annet barskogsfugler som spurveugle, perleugle og haukugle. Lappugla hekker like over grensa til Sverige - bare en dagstur fra Trondheim.

Bartrær som furu og gran dominerer i det hele tatt denne regionen, og skogene her er hjem for mange boreale fuglearter. Både storfugl, orrfugl og jerpe hekker vanlig i skogene, og er mulige hele året. Fra midten av april til rundt 10. mai er likevel høysesong for de to førstnevnte, da de i denne perioden samles på spesielle leker for å tilkjempe seg hunnenes gunst. I distriktet finnes flere fotoskjul, hvor du kan bivåne dette spektakulære skuespillet på kloss hold.

Midt-Norge er også våtmarkenes rike. Norges tredje lengste fjord, Trondheimsfjorden, er en av landets viktigste trekk- og overvintringslokaliteter. Vår og høst raster tusenvis av vade- og andefugler i ett av de mange naturreservatene i regionen. Mest spektakulært er kanskje de enorme flokkene kortnebbgjess som gjør våtmarker og dyrka mark levende under trekket vår og høst. Om vinteren overvintrer ender i tusenvis. De enorme flokkene ærfugl, havelle og sjøorre er oppsiktsvekkende - det samme er store antall overvintrende horndykkere, smålom og måker. Den sjeldne gulnebblommen overvintrer også i små antallet på faste lokaliteter i fjorden - det samme gjør praktærfugl - dog ikke i like store antall som lenger nord. Ferskvannsområdene i Midt-Norge huser Norges tetteste bestander av den vakre horndykkeren. I enkelte vann hekker de med 50 meters mellomrom!!

Midt-Norges kyst kan også by på et lite Norge i miniatyr. Flere steder langs kysten finnes fuglefjell. Det største og sørligste av dem, Runde, ligger like sørvest av Ålesund, og er hjem for hundertusener av lunde, i tillegg til de øvrige klassiske fuglefjellartene som alke, lomvi, teist, toppskarv og krykkje. Havhest og havsule hekker også her, og er lett tilgjengelige for fotografer. Runde er også landets sikreste hekkelokalitet for storjoen - en etter hvert tallrik fugl på øya.

Fjellheimen i Midt-Norge er også mind-blowing. Foktumyra på Dovrefjell er landets eldste naturreservat, og har fortsatt gode kvaliteter som fugleområde. Blåstrupen er sammen med løvsangeren blant områdets vanligste spurvefugler, og vadefugler som svømmesnipe og grønnstilk hekker her. Smålom, storlom, havelle, sjøorre og svartand er vanlige på de små innsjøene, og trane hekker like ved fugletårnet. I Norge er Fokstumyra likevel best kjent for sine hekkende par myrhauk og jordugle. Midt-Norges fjelltopper huser boltit, fjellrype og fjæreplytt, mens dobbeltbekkasinen har flere store leiker på myrene i juni.

Sjekk våre feriehus og guidede turer i Midt-Norge her.